Begge gjør den samme jobben: de omdanner motorens rotasjon til strøm som lader batteriet. Men de gjør det på helt ulike måter – og bestiller du feil del, passer den ikke. Her rydder vi opp i begrepene på fem minutter.

Ordene blandes ofte sammen – i dagligtale kalles begge iblant "dynamo". Teknisk sett er forskjellen tydelig.
Dynamoen er en likestrømsgenerator. Den produserer likestrøm direkte ved hjelp av en kommutator – en delt kobberring som kullbørstene løper mot. Dynamoen satt i traktorer, biler og maskiner omtrent frem til slutten av 1960-tallet, ofte i 6-voltssystemer.
Generatoren (vekselstrømsgeneratoren) produserer vekselstrøm som likerettes til likestrøm med dioder. Den kom for fullt på 1960- og 70-tallet, gir betydelig mer strøm – særlig på tomgang – og sitter i praksis i alle moderne kjøretøy og maskiner.
Tabellen oppsummerer de praktiske forskjellene – det du merker på verkstedet og ute på jordet.
| Egenskap | Dynamo | Generator |
|---|---|---|
| Strømtype | Likestrøm direkte via kommutator | Vekselstrøm som likerettes med dioder |
| Tidsepoke | Vanlig frem til ca. 1960–70-tallet | Standard på alt moderne |
| Systemspenning | Ofte 6 V, iblant 12 V | 12 V (eller 24 V på større maskiner) |
| Lading på tomgang | Svak eller ingen – krever turtall | Lader allerede på tomgang |
| Effekt | Lav, ofte under 200 W | Høy – klarer belysning, hytte og elektronikk |
| Regulator | Separat laderelé på karosseriet | Som regel innebygd spenningsregulator |
| Vedlikehold | Kullbørster og kommutator slites, krever tilsyn | Stort sett vedlikeholdsfri, lagre og børster byttes sjelden |
| Vekt og størrelse | Lang, glatt sylinder – tung i forhold til effekten | Kompakt, med ventilasjonsåpninger og vifte |
Åpne panseret og se på enheten som drives av kileremmen. Tre ting avslører den med det samme.
En dynamo er en lang, glatt og nesten helt lukket sylinder. En generator er kortere, buttere og har tydelige ventilasjonsåpninger i endene.
Sitter det et separat laderelé (en metallboks med flere kabeltilkoblinger) montert på skjermen eller torpedoveggen? Da har du høyst sannsynlig en dynamo. Generatorer har som regel regulatoren innebygd.
Er maskinen bygget før midten av 1960-tallet og har et 6-voltssystem, taler det meste for dynamo. Fra 1970-tallet og framover er det nesten alltid generator og 12 volt.
Ja – det er en av de vanligste oppgraderingene på veterantraktorer, og ofte vel verdt bryet.
Med en generator lades batteriet også på tomgang, du får nok strøm til bedre arbeidsbelysning, og startproblemene på kalde morgener pleier å forsvinne. Bytter du samtidig fra 6 til 12 volt, må batteri, pærer, tennspole og eventuell startmotor gås gjennom slik at hele systemet stemmer.
Til mange klassiske traktormodeller finnes komplette ombyggingssett med generator, fester og remskive – det gjør jobben til et ettermiddagsarbeid i stedet for et ingeniørprosjekt.
Nei. Begge omdanner bevegelse til elektrisitet, men dynamoen gir likestrøm direkte via en kommutator, mens generatoren gir vekselstrøm som likerettes med dioder. I dagligtale brukes ordene iblant om hverandre, noe som skaper problemer når man skal bestille reservedeler – kontroller alltid hva som faktisk sitter på maskinen.
De vanligste årsakene er slitte kullbørster, en skitten eller slitt kommutator, et defekt laderelé eller en glidende kilerem. En dynamo som har stått stille lenge, kan også ha mistet restmagnetismen og må "ompolariseres" før den lader igjen.
Begynn med å kontrollere remspenningen og kablene – det løser overraskende mange tilfeller.
Det er standardbetegnelser for ladesystemets tilkoblinger: B+ er hovedstrømmen til batteriet, D+ er ladeindikering (ladelampen) og DF er feltviklingens styrestrøm. På eldre dynamosystemer går DF og D+ til det separate laderelet.
En kort strekning, ja – maskinen går på batteriet til det er utladet. Men du risikerer å bli stående, og en generator som har havarert på grunn av fastkjørte lagre, kan i verste fall skade remmen. Bytt eller reparer den så snart som mulig.
Ta utgangspunkt i traktorens modell og motornummer. Kontroller spenning (6/12/24 V), effekt, remskivens type og festets utførelse. Søk på traktormodellen din hos oss, så ser du hvilke dynamoer, generatorer, regulatorer og kullbørster som passer.

Å velge riktig generator handler om mer enn at den skal passe fysisk. Spenning, effekt, remskivens type og festets utførelse må stemme med maskinen din – ellers lader den dårlig eller lar seg ikke montere. I guiden vår går vi gjennom hva du bør kontrollere, hvordan du leser av merking og spesifikasjoner, og hvordan du unngår de vanligste feilkjøpene.
Se kjøpsguiden
Traktormekaniker Stefan Hildingsson går gjennom hva du bør tenke på før du bytter startmotor og generator – fra tegnene på at delen er i ferd med å gi opp, til hva du bør kontrollere før du setter i gang. Tung start, en treg eller klikkende startmotor, et dårlig ladet batteri og "matte" lys er alle signaler verdt å ta på alvor.
Se mekketipset

Abonner på vårt nyhetsbrev og få de siste nyhetene, kampanjene og mekker-tipsene rett i innboksen. Det er helt gratis, og du kan enkelt avslutte abonnementet når du vil.
Her har vi samlet vanlige spørsmål og svar.
Finner du ikke svar på spørsmålet ditt? Ikke nøl med å kontakte oss!
FAQ / Vanlige spørsmål og svar